FO er en feministisk organisasjon og har særlig fokus på kvinne- og likestillingspolitikk nasjonalt og internasjonalt. Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idetradisjon, etikk, politikk og akademisk virksomhet som handler primært om kvinnefrigjøring, men også om frihet, likestilling og rettferdighet for alle. De viktigste likestillingsutfordringene skyldes samfunnsstrukturer som må endres. Avdekking og motarbeidelse av kulturer, holdninger og strukturer som fører til kvinneundertrykking, er viktige elementer i arbeidet for å oppnå reell likestilling.
FO ønsker et samfunn der personer uavhengig av kjønn har like rettigheter, plikter og påvirkningskraft i arbeidslivet, samfunnet og hjemmet. Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling. Likelønn og verdsettingsdiskriminering skal være høyt på den offentlige dagsorden.
4.1 Kvinnepolitikk
Likestilling er en forutsetning for kvinnefrigjøring. FO er særlig opptatt av å styrke kvinners posisjon i arbeidslivet. Arbeidslivet og organisasjonslivet skal ha rammebetingelser som legger til rette for kvinners deltagelse. Kvinner skal rekrutteres inn i lederstillinger. Økt kvinnedeltakelse i styrende organer i egen organisasjon og i LO sikrer demokratisk balanse. Dette forutsetter gode rammebetingelser og tilrettelegging for ulike livsfaser og behov.
Det er et offentlig ansvar å redusere omfang og skadevirkning av vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, seksuelltrakassering, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, menneskehandel og prostitusjon. Dette er i stor grad knyttet til maktubalanse i samfunnet og kvinner er særlig utsatt.
FO må jobbe for at det er tilgjengelige krisesentre for alle i hele landet, med særlig fokus på utsatte grupper.
Det er dokumentert at helsevesenet mangler kjønnsperspektiv og kjønnsspesifikk kunnskap. Kvinnehelse har fortsatt lav status i både forskning, finansiering og prioritering. FO skal jobbe for at det blir oppnevnt et offentlig utvalg som skal vurdere kvinners arbeidshelse. En hovedoppgave for utvalget må være å problematisere og utforske ulikheter i arbeidsbelastninger i kvinne- og mannsdominert yrker. Det kan for eksempel være emosjonelle belastninger, sekundær traumatisering og vedvarende stressituasjoner.
Kvinner har i dag dårligere soningsforhold enn menn. Det må sikres likeverdig soningsforhold i hele landet. Det gjelder særlig tilgang på relevant arbeidstrening og opplæring, samt mulighet til å holde kontakt med barn og familie.
4.2 Likestillingspolitikk
En grunnleggende forutsetning for et inkluderende samfunn er likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, funksjonsevne, kjønns- og seksualitetsmangfold, livsfase, livssyn, etnisk bakgrunn og kultur. Individuelt tilpassede tjenestetilbud krever at helse- og sosialarbeidere har kompetanse til å jobbe innenfor ulike kulturelle rammer.
Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. Personer med nedsatt funksjonsevne får ikke sine grunnleggende menneskerettigheter dekket. Norge må likestille menneskerettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne med andre og derfor må FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inkorporeres i menneskerettsloven.
Mangfold kan gjøre arbeidslivet, organisasjonene og samfunnet i sin helhet rikere på kunnskap, språk, kulturuttrykk, holdninger, og livssyn. I det flerkulturelle Norge må det være rom for store forskjeller i levemåte, kultur og religion.
FO skal være opptatt av likestillingsutfordringer på områder der ett kjønn eller kjønnsidentitet er tydelig overrepresentert. Offentlige tjenesteytere skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen og det må stimuleres til at flere menn velger helse- og sosialfaglige utdanninger og yrker. Arbeidslivet skal ha rammebetingelser som legger til rette for kjønnsmangfold i alle deler av arbeidslivet.
Samfunnet må verdsette og bidra til å skape en inkluderende og universell infrastruktur som gjør det enklere for alle å delta i arbeidslivet.
