Vernepleiere blir i sin terapeutiske praksis trenet i å alltid finne gode faglige forsvarlig løsninger i samarbeid med bruker og de har god kunnskap om selvbestemmelse. Vernepleieren har et særskilt fokus på habilitering og å finne tiltak som kompenserer for funksjonsnedsettelse. Sammen med miljøterapeutisk kompetanse, inkluderingspedagogikk og metodiske ferdigheter bidrar det til økt deltakelse.
Det er et komplekst fagområde der det er viktig med et bredt sammensatt, tverrfaglig tilbud. Kompetanse om psykiske lidelser, utviklingsforstyrrelser, atferdsendringer i rus eller etter langvarig rusmiddelbruk er viktig. I tillegg er det avgjørende for utvikling av gode tjenester at kompetanse på etikk, miljøterapi og relasjonskunnskap står sterkt, sammen med den medisinskfaglige kompetansen.
Miljøterapeutiske tiltak skal bidra til økt livskvalitet og å skape gode øyeblikk. Dette er avgjørende for å holde på fremgang og mestring og ikke bidra til frustrasjon, opplevelse av nederlag eller føre til hjelpavhengighet. Bruk av relevant kartleggingsverktøy er en viktig del av vernepleierens fagfelt og de kunnskap og ferdigheter knyttet til det å kunne analysere forhold som har sammenheng med utfordrende atferd.
