Medlemmene våre møter sosiale problemer i Norge hver eneste dag. Vi ser dem ikke i tall og statistikker, vi ser dem i enkeltmenneskene vi møter, i grupper av befolkningen og i systemer og samfunn. Fagkunnskapen vår som sosialarbeidere er både vitenskapelig fundert og basert på praksis og erfaring. Det gir et godt bilde av hvordan det står til i samfunnet vårt. Denne kunnskapen gir oss plikt til å si ifra når mennesker lever under forhold vi ikke kan akseptere.
Sosialpolitikk er noe mer enn å sikre hver enkelt av oss økonomisk. Det handler om å ha et inkluderende samfunn i stort og som lokalsamfunn, et trygt sikkerhetsnett, gode forebyggende velferdsordninger og sikre små forskjeller mellom folk. Sosialpolitikken går på tvers av sektorer og ser helheten i samfunnet, ikke bare enkelttjenester.
Helhetlig sosialpolitikk ruster oss i møte med kriser. Investeringene vi gjør i fellesskapet vårt, forebyggende tjenester og i sikkerhetsnettet vårt, er investering i en velferdsstat som forebygger kriser, og løser kriser. Mennesker som er trygge på at vi får hjelp hvis vi trenger det, er mennesker som lettere har tillit til hverandre, til politikere og til myndigheter.
Vi kan aldri ta den høye tilliten vi i Norge har til hverandre for gitt. Tilliten kommer av en godt utbygd velferdsstat som gir oss trygghet og frihet. Investeringene i velferdsstaten fremover bestemmer om vi fortsatt skal være et samfunn med høy tillit mellom folk. Da må vi gjenreise tanken om å løse sosiale problemer på et overordnet systemnivå, og på en måte som ivaretar enkeltmenneskers integritet og menneskeverd. Vi må å gjenreise sosialpolitikk som et sektorovergripende politikkområde som bidrar til at vi løser sosiale problemer på en mer helhetlig måte.
«Sosialpolitikken er oppe til eksamen hver dag i møte med den enkelte»
– Tidligere sosialminister Ingjerd Schou
Går sosiale problemer i arv?
Det er ikke slik at sosiale problemer går i arv, men å vokse opp med store sosiale problemer i familie og nærmiljø øker risikoen for sosiale problemer i eget liv. I tillegg vet vi at ett sosialt problem ofte forsterker et annet. Politikkens oppgave er å redusere risiko for at sosiale problemer oppstår og blir videreført. Å investere i gode barnehager, skoler, kulturtilbud og idrettslag der alle kan delta uavhengig av økonomi, er med på å hindre at sosiale problemer blir med til neste generasjon.
Å ha en vanskelig økonomisk situasjon krever så mye av oss at det kan bli vanskelig å følge opp andre områder i livet. Ytelser på et verdig nivå gir folk mulighet til å kunne bruke tiden sin på noe annet enn å bekymre seg for neste husleie, slik som å være gode omsorgspersoner for barna sine. Det er en investering i neste generasjon.
Sosiale forskjeller i helse
Verdens helseorganisasjon definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller skavanker». Både den fysiske og psykiske helsen vår påvirkes av omgivelsene rundt oss. God økonomi og lang utdanning er forbundet med god helse og høy levealder. I Norge
lever de i høyeste inntektsfjerdedel 6-8 år lengre enn de i laveste fjerdedel.
Det er sammenheng mellom lavinntekt og psykiske problemer. 30 prosent av barn i lavinntektsfamilier har et psykisk problem som kan diagnostiseres, mot 6 prosent av barn generelt. Tall fra ungdata viser at 1 av 4 ungdommer i fattige familier sliter med psykiske plager. Å investere i helhetlig sosialpolitikk er en investering i god fysisk og psykisk helse.
De sosiale forskjellene i helse viser også hvor avgjørende den sosialfaglige kompetanse i helse og omsorgstjenestene våre er, og at den må prioriteres sterkere enn i dag. FO etterlyser mer forskning på hvordan sosial ulikhet og fattigdom påvirker fysisk og psykisk helse.
