Over 9.000 av FOs medlemmer er vernepleiere. Medlemsundersøkelsen vår viser at rett under 10 prosent av dem jobber med personer med demens eller progredierende lidelser. I tillegg jobber like mange av våre vernepleiermedlemmer i andre tjenester som også yter tjenester til personer med demens, enten i kommunale helse- og omsorgstjenester, institusjon eller spesialisttjenester.
Våre medlemmer er ansatt i:
- Ulike avdelinger på sykehjem (skjermet/somatisk)
- Hjemmebaserte tjenester (hjemmeboende personer med demens)
- Somatiske sykehus
- Alderspsykiatriske avdelinger
- Kommunale demensteam og rehabiliteringstjeneste
- Dagtilbud og avlastningsordninger
Vernepleier:
- Har både helse- og sosialfaglige kompetanse som er viktig i et tverrfaglig tilbud
- Er autorisert helsepersonell og har legemiddelkompetanse
- Har kunnskap om juridiske og etiske rammer for velferdstjenester
- Har et sterkt brukerfokus og individuell tilrettelegging styrende for tjenesteutforming
- Legger til rette for økt livskvalitet og personsentrert omsorg
- Fokuserer på samspill mellom mennesker, hverdagsaktiviteter og meningsfull fritid
- Har kunnskap om velferdsteknologi og hjelpemidler
- Har god kunnskap om miljøterapeutisk arbeid på individ, gruppe og systemnivå
- Kan tilrettelegging av miljø- og relasjonsbetingelser
- Har kunnskap og ferdigheter til å forebygge unødvendig bruk av tvang og makt
- Har god kunnskap om lovverk som regulerer bruk av tvang og makt
Hvorfor er vernepleieren viktig å ha i demensomsorgen?
Personsentrert omsorg krever gode fagkunnskaper om grunnleggende behov, sykdom, legemiddelkompetanse, miljøterapi og kommunikasjon for å nevne noe, i tillegg er gode verdier og holdninger avgjørende for god demensomsorg.
Demensomsorgen trenger flere ansatte med høy faglig kompetanse. Vernepleie gir både helse- og sosialfaglig kompetanse og vernepleiere er autorisert helsepersonell. Det gjør denne bachelorutdanning unik. Vernepleierutdanningen har sin forankring i en helhetlig integrert kompetanse basert på helsefag, sosialfag, juss, pedagogikk og psykologi.
Vernepleierfaglig kompetanse
Vernepleierfaglig arbeid er dynamisk og pendler mellom systematisk tiltaksarbeid og det mer kontekstavhengige arbeidet, ofte kalt relasjonelt arbeid. Relasjonelt arbeid er basert på kjennskap til den det gjelder, pårørende/familie og sosialt nettverk, men også til faglig kunnskap og evne til vinn-toning: alt det som gjør det mulig å gripe øyeblikket, og med den andres beste for øye bidra til at personen opplever seg sett og anerkjent. Relasjonelt arbeid er å skape mening sammen, invitere til samhandling, humor og lekenhet.
Vernepleieres helsefag- og legemiddelkompetanse gjør at de kan inneha stillinger der det er krav til sykepleierfaglig ansvar, som for eksempel ansvarsvakt, ansvar for legemiddelhåndtering og øvrig fagansvar. Deres miljøterapeutiske kompetanse bidrar til tilrettelegging i miljøet og et miljøterapeutisk tilbud.
Vernepleiere har kunnskap om hvordan legge til rette for å bistå personer med ulike emosjonelle-, fysiske-, sosiale- og kognitive utfordringer. Målrettet miljøarbeid og vernepleierens arbeidsmodell, er en modell for planlegging, gjennomføring og evaluering av arbeid der en person eller et miljø ønsker endring. Den gir vernepleieren et godt verktøy for systematisk problemløsning basert på brukerstyring og det å være et medmenneske i hverdagen.
