Vernepleieren som autorisert helsepersonell og rettsanvender

Fra forfatter

Da jeg selv startet som nyutdannet vernepleier på 90-tallet, var et av mine første arbeidsforhold hjemmebaserte tjenester til personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne. Her ble jeg stilt overfor flere dilemmaer som utfordret både faglig og juridisk. Spørsmål jeg ble stilt overfor var knyttet til grensene for eget faglige
handlingsrom og utfordringer i tilknytning til oppfyllelse av tjenestemottakernes rettigheter.

Særlig ble jeg oppmerksom på mangler ved egen kompetanse når tema om tvang ble diskutert. Hva var lov og ikke lov og hvilke rettigheter var det brukerne hadde i møte med hjelpeapparatet.

Flere år senere, og etter å ha jobbet i ulike kommunale virksomheter, ble det klart for meg at rettssikkerhet for mottakere av velferdstjenestene for en stor del er avhengig av hvilken kompetanse i rettsanvendelse ansatte i tjenestene hadde. Dette fordi jeg hadde erfart at det hjelper lite å ha formelle rettigheter hvis man ikke evner å be om å få retten oppfylt.

Som jurist har jeg siden 2007 formidlet og forsket i tilknytning til tema rettssikkerhet. Som ansatt ved vernepleierutdanningen NTNU har jeg fulgt utvikling av vernepleieprofesjonen tett i mer enn 20 år. De tema som behandles i dette dokumentet er derfor et resultat av henvendelser fra ansatte innen ulike tjenesteområder, og spørsmål rettet til FO fra kommuner og virksomheter angående vernepleierens
kompetanse og handlingsrom.

Jeg vil takke FO for oppdraget, og håper dokumentet kan bidra til å svare ut noen
utvalgte og sentrale problemstillinger.

Oktober 2024

Wenche Natland Dahlen

Neste