9.1 Vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender
Målet med dette dokumentet har vært å synliggjøre at vernepleieren er en sentral aktør innen helse- og velferdstjenestene, og bidra til avklaring av noen sentrale juridiske spørsmål. Kompetansen vernepleieren har som autorisert helsepersonell, er unik da ingen annen yrkesgruppe har vernepleierens helseperspektiv. Dette perspektivet er avgjørende i miljøterapeutisk arbeid uavhengig av i hvilken virksomhet miljøterapeutisk arbeid anvendes. Vernepleierens faglige perspektiv bidrar til å tilrettelegge miljøets psykologiske, sosiale og materielle betingelser for individets situasjon og behov. Dette for å fremme muligheter for mestring, læring og personlig ansvar.
Men vernepleieren må i tillegg til å anvende sin profesjonsfaglige kompetanse, ha kunnskap om de lovbestemte regler som gjelder innen virksomhetsområdet vedkommende arbeider i. I møte med personer som av ulike årsaker har et hjelpebehov, må vernepleieren være klar over hvilke rettigheter de har og tilrettelegge for å oppfylle rettighetene. Vernepleierens plikter er som for alt annet autorisert helsepersonell lovbestemt og rammene som er satt for yrkesutøvelsen definerer handlingsrommet vernepleieren skal operere innenfor.
Det er ikke mulig å kunne oppfylle kravet til forsvarlige tjenester uten å samtidig være rettsanvender og utøve handlinger og ta beslutninger etter riktig lovforståelse. Altfor mange av personene vernepleieren møter under utøvelse av yrket, er ikke i stand til å stå opp for sine rettigheter. Dette gjelder særlig utsatte barn og unge, og særlig sårbare voksne. Vernepleierens kompetanse i rettsanvendelse vil kunne bidra til økt rettssikkerhet for disse gruppene.
