Fritid i forbindelse med helg og høytid

Ulike måter å utarbeide turnus i forbindelse med helg og høytid.

Her vises noen eksempler på hvordan fritiden i forbindelse med helg og høytid kan fordeles avhengig av om man velger å benytte hovedregelen i aml. § 10-8 (4), dvs. påfølgende søn- og helgedag fri (eksempel 1), benytter unntaks- regelen om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene (eksempel 3 og 4), eller en kombinasjon av disse reglene (eksempel 2).

Eksempel 1: Arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn

Med utgangspunkt i grunnturnus utarbeides en høytidsturnus over en periode på 3 uker. Ekstra fridager i forbindelse med søn- og helgedager settes inn i grunnturnus som nå blir høytidsturnus.

Linje 1 er arbeidstid i grunnturnus.
Linje 2 er påsketurnus hvor ekstra fridager er satt inn.

Forklaring på påsketurnus etter arbeidsmiljølovens hovedregel:

• Arbeidstaker jobber på søndag i uke 1. Følgende «rød» dag er skjærtorsdag i uke 2 som arbeidstaker har krav på fri. Dagen markeres med F3 i linje 2.
• Arbeidstaker har fri i grunnturnus på fredag i uke 2, som er langfredag. Fridagen beholdes.
• Arbeidstaker har fri i grunnturnus på søndag i uke 2, som er 1. påskedag. Fridagen beholdes.
• Jobber i grunnturnus på mandag i uke 3, som er 2. påskedag. Jobber også denne dagen i påsketurnusen.
• Har fri i grunnturnus på søndag i uke 3. Denne fridagen er følgende
• «rød» dag etter jobb på 2. påskedag, og skal derfor være fri.

Det er ikke gjort endringer i grunnturnus ut over å sette inn en
ekstra fridag (F3) på skjærtorsdag, jf. arbeidsmiljølovens hovedregel om følgende rød dag fri. Turnusen krever derfor ingen ny avtale
med tillitsvalgte.

Eksempel 2: Hovedregel i kombinasjon med bytte av røde dager

Med utgangspunkt i grunnturnus utarbeides en høytidsturnus over en periode på 3 uker.

Ekstra fridager i forbindelse med søn- og helgedager settes inn i grunnturnus som nå blir høytidsturnus. Deretter flyttes disse fridagene for å oppnå samlet fritid.

Linje 1 er arbeidstid i grunnturnus.
Linje 2 er påsketurnus hvor ekstra fridager etter § 10-8 (4) andre setning er satt inn.
Linje 3 og 4: F3 dagen er flyttet (F3 på skjærtorsdag mot F3 på 2. påskedag). Samtidig er A-vakt på 2. påskedag byttet til D-vakt skjærtorsdag (Her byttes «rød» mot «rød»)
Linje 5 er arbeidstakerens vakter i høytidsturnus for påsken.

Forklaring på påsketurnus ved kombinasjon av lovens hovedregel og bytte av røde dager/vakter:

Arbeidstakeren ønsker å ha fri siste del av påsken. For å få til dette må vedkommende arbeide to påfølgende«røde» dager (søndag i uke 1 og skjærtorsdag). Dette krever skriftlig avtale med tillitsvalgte om gjennomsnittsberegning. I tillegg er det foretatt bytte av vakter som også forutsetter skriftlig avtale med tillitsvalgte, jf. aml. § 10-5 (2).

Påsketurnus utarbeidet etter arbeidsmiljølovens hovedregel, jf. § 10- 8(4), i kombinasjon med bytte av røde dager innebærer at arbeids- taker får en ekstra fridag (F3) samtidig som fridagene tas ut samlet.

Eksempel 3: Fri halvparten av søn- og helgedagene i løpet av 3 uker

Linje 1 er arbeidstid i grunnturnus.
Linje 2 er påsketurnus

Forklaring på påsketurnus ved arbeidsmiljølovens unntaksbestemmelse:

• I grunnturnus har arbeidstakeren 3 fridager på røde dager i løpet av de 3 ukene som er utgangspunktet for høytidsturnus.
• Å inngå en avtale som i gjennomsnitt gir arbeidstaker fri annen- hver søn- og helgedag over for eks. 3 ukerbetyr at arbeidstaker ikke får noen ekstra røde fridager (F3). 6 røde dager over 3 uker: 2 = 3 fridager. Arbeidstaker har det i grunnturnusen.
• Påsketurnus innebærer at arbeidstaker arbeider to røde dager etter hverandre (søndag i uke 1 og torsdag i uke2). Dette forut- setter skriftlig avtale med tillitsvalgte.

Arbeidstaker kan få ekstra fri ved at det gis F4.

Sammenlign med de foregående eksemplene som gir 4 «røde» dager fri.

Eksempel 4: Fri i gjennomsnitt annenhver søn- og helgedag over 26 uker

Enkelte arbeidsgivere tilbyr avtale om gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagene for en periode på 26 uker.Deretter omarbeides turnus- planen i sin helhet basert på denne avtalen. Slik avtale kan imidlertid medføre at arbeidstaker i turnus må arbeide uforholdsmessig mange søn- og helgedager sammenlignet med hva dagarbeidere gjør.

Arbeidstakerorganisasjonene fraråder derfor sterkt å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning for en så langperiode og begrunner det i følgende eksempel:

26 uker	= 26 søndager
10 helge- og høytidsdager (inntil 10 pr. år)	= 10 dager
Sum	= 36 røde dager

Arbeidsfri hver annen søn- og helgedag, § 10-8 (4) tredje setning, unntaksregelen, gir 36 «røde» dager: 2 = 18røde dager

For en arbeidstaker som i sin grunnturnus arbeider hver 3. helg og i tillegg arbeider halvparten av helge- oghøytidsdagene gir dette følgen- de (de årene det er 10 slike dager):

En turnus hvor det arbeides

En turnus hvor det arbeides tredje hver helg over 26 uker: 3	= ca. 8 røde dager
+ 10 helge- og høytidsdager: 2	= 5 dager
Sum arbeid på søn- og helgedager	= 13 røde dager

Ved å inngå avtale om fri gjennomsnittlig annenhver søn- og helgedag vil dette, for en arbeidstaker som arbeider hver3. søndag i grunnturnus, kunne medføre at vedkommende må jobbe minst 5 røde dager mer over 26 uker enn omarbeidsmiljølovens hovedregel om fri følgende rød dag følges (18 dager – 13 dager = 5 dager).

Arbeidsmiljølovens hovedregel om følgende rød dag fri, gir ofte en ekstra F3 over en 3 ukers høytidsperiode. Avtalenvil i dette tilfellet medføre at arbeidstaker kan settes til å jobbe alle årets helge- og høytidsdager. Den ansatte får dermed ingen F3 dager.

Arbeidstakerorganisasjonene fraråder tillitsvalgte å inngå avtale på disse vilkår.